- Alvorlig og bevisst begrensning av mengden energi som forbrukes med mat (kaloriinntak). For eksempel kan det være å følge et velkjent kosthold, eller bare å telle kalorier og sette stive grenser.
- Begrens matvaren og spis den samme typen:
- dietter med lite karbohydrat: proteindiett, Atkins -diett;
- fettfattige dietter;
- juice dietter.
- Uregelmessige måltider:
- kosthold hver time;
- diett 5: 2 (fem dager i uken spiser vi normalt og to dager i uken - vi begrenser oss betydelig i mat);
- hoppe over måltider;
- "Faste dager", dvs. nektet å spise på bestemte dager.
Hvem er på dietten?
Diett er vanlig og populært. Det antas at omtrent halvparten av kvinner med normal vekt har prøvd slanking. En studie fant at nesten 70% av de 15 år gamle jentene er på diett og 8% av dem følger et ekstremt strengt kosthold. En annen studie fant at omtrent 70% av kvinnene og 45% av diettene ikke er overvektige og ikke trenger å følge noen diett.
Kostholdet går foran med misnøye med kroppen din og ønsket om å gå ned i vekt.
En britisk studie fant at to tredjedeler av 14-15 år gamle jenter og halvparten av 12-13 år gamle jenter ønsker å gå ned noen kilo. På grunn av stresset forbundet med dette, hoppet omtrent en fjerdedel av unge jenter over minst ett måltid om dagen.
Kostholdsrisiko
Kosthold øker risikoen for en spiseforstyrrelse. Forskere har funnet ut at hvis unge jenter spiser et moderat kosthold, øker risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse femdoblet, og med et strengt kosthold - attenfoldig.
Hyppige, strenge dietter bidrar til overvekt. 95% av de som følger en diett for å gå ned i vekt går mer opp i løpet av de neste to årene enn de mistet som følge av dietten. Dette skyldes det faktum at i løpet av dietten begrenser folk veldig mye kalorier og forskjellige retter og opplever konstant sult. Kanskje på kort tid kan slankere ignorere sult, men etter lange dietter oppstår økt appetitt og overspising. Dette fører igjen til skyldfølelse og fiasko, noe som kan forverre misnøye med deg selv og kroppen din. Noen mennesker lever i en lignende diettsyklus hele livet - det vil si at kostholdet tar opp en viss del av tiden og energien hver dag.
I tillegg er det funnet at dietter senker stoffskiftet - kaloriforbrenningen reduseres.
Den normale metabolske hastigheten gjenopprettes en stund etter at personen kommer tilbake til et sunt og tilstrekkelig kosthold.
Et strengt kosthold påvirker både psykisk og fysisk helse. Dårlig ånde, tretthet, overspising, hodepine og kramper, forstoppelse, søvnforstyrrelser og muligens ødeleggelse av bein.
Kosthold kan endre kroppens naturlige respons på mat, behov og appetitt. En person slutter å føle sult og metthet, han kan slutte å skille sine følelsesmessige behov fra sult.
Hvorfor går vi på dietter?
Mange mennesker med normal vekt anser seg selv som overvektige og ønsker å gå ned i vekt ved å gå på slankekur. Mange overvektige ønsker også å gå ned de ekstra kiloene og tror at diett vil hjelpe dem med dette.
Det er kjent at omtrent ⅓ av verdens befolkning er overvektig, men omtrent dobbelt så mange mennesker ønsker å gå ned i vekt.
De er på diett av et ønske om å være slankere. Den verdensomspennende jakten på slankhet har mange grunner, en av dem er den like vanlige frykten for å bli feit. Det ble avslørt at slik frykt allerede kan dukke opp hos grunnskoleelever. Av en eller annen grunn, i vårt samfunn, anses fullstendighet som noe skammelig og fordømt.
Gjennom reklame støttes ønsket om å gå på diett hos mennesker av selskaper som fokuserer på alt som er knyttet til dietter (dietter, bøker, dagligvarer og andre varer). Fordi vi er i en svært lukrativ industri, er diettindustrien unaturlig optimistisk om kosthold. Faktisk har det blitt funnet at halvparten av menneskene som er på diett, går opp i vekt som et resultat - få av dem er i stand til å opprettholde vekten som er tapt som følge av dietten i fem år.
Suksessen med et strengt kosthold avhenger av mange fysiske og mentale faktorer, og ved fedme er det svært ineffektivt for vekttap.